"Stjernenatt"

"Det er som om jeg og himmelen er besatt av de samme, voldsomme krefter", mente Vincent van Gogh om maleriet hans "Stjernenatt". 

Jeg valgte å male bildet "Stjernenatt" av Vincent van Gogh fordi jeg synes det var så vakkert. Jeg liker bildet ekstremt godt. Det var noe som appellerte til meg med en gang jeg så bildet. De klare fargene og kaotiske penselstrøkene gjør bildet levende og interessant. Bildet er spesielt og litt utenom det vanlige. De mange fargene som er brukt blendes inn i hverandre og skaper en autentisk stemning. Det fanget oppmerksomheten min med en gang- og jeg bestemte meg for at det var dette maleriet jeg ville male.

Vincent van Gogh malte "Stjernenatt" kun ett år før han døde. Da han var innlagt på sinnsykehuset i St. Rémy, likte han å sitte oppe om natten å se på stjernehimmelen. Dette bildet er et av de få han faktisk har malt etter hukommelsen. Det er også et av hans beste bilder.

"Stjernenatt" (1889) av Vincent van Gogh

Dette er et landskapsmaleri, med en stjernehimmel som motiv. I forgrunnen ser jeg en sypress, altså en slags busk, som van Gogh likte veldig godt å male. Her han han brukt overlapping for å få frem at sypressen er foran det andre i bildet. Mellomgrunnen og bakgrunnen flyter litt sammen, men jeg mener at landsbyen og klyngen av oliventrær, som Vincent var omringet av i St. Remy, er i mellomgrunnen. Det er også noen fjell som er i grensa mellom mellomgrunn og bakgrunn. Bakgrunnen er den voldsomme nattehimmelen, som også tar mesteparten av bildet. Himmelen og stjernene tar det meste av fokuset i bildet.

Blikkfanget i dette bildet er den klare stjernehimmelen. Spesielt den største stjerna, eller månen, fanger oppmerksomheten veldig. Det er mange sirkelformede stjerner og buede penselstrøk i himmelen. Oliventrærne er også buede, tett i tett. Byen har for det meste kantete linjer, både vannrette og loddrette. Sypressen i forgrunnen har en loddrett form med ujevne, loddrette linjer.
Det er veldig mye bevegelse i bildet, på grunn av de varierende, klare penselstrøkene. De er korte og formet og gir en veldig "levende" følelse. Han har også skapt bevegelse i lyset ved å utvide sirklene lag for lag, litt dusere for hvert lag.

Bildet har mer lys og mørke, enn det har skygger. Van Gogh har malt stjernene lyse, og lyset fra disse skinner litt over i byen, i tillegg til at noen av husene i byen har lys i vinduene. De mørke partiene er litt i fjellene, øverst i himmelen og i sypressen foran.
Sypressen og himmelen blir sett på fra en normal synsvinkel, mens byen og husene ser man på fra fugleperspektiv- som om en står på en klippe og ser på en busk som vokser på denne klippen, ser på himmelen og ut over landsbyen. Det er en liten dybde i bildet. Den ser man fordi det kommer tydelig frem at sypressen er langt fremme, og så kommer de neste lagene lengre bak, med himmelen bakerst. Man kan altså på en måte se innover i bildet.

Beskjæringen i dette bildet er ikke noe spesielt unormal. Husene nederst er beskåret, og det samme er skogen til høyre, men det ser veldig naturlig ut. Bildet må ta slutt et sted, så beskjæringen kommer veldig naturlig.

De virvlende penselstrøkene og kaotiske sirkelbevegelsene i bildet kan være et bilde på hvordan Vincent selv følte seg på innsiden. Kanskje skal dette forestille en voldsom vind som herser rundt på den skjøre nattehimmelen. Stjernene fremstår nesten som små eksplosjoner på himmelen, og Vincent har  selv beskrevet hvordan "stjernene blinket som smykker". Kanskje på denne mørke nattehimmelen, er disse stjernene små symboler på håp. Van Gogh har hovedsaklig malt dette motivet fordi det var vakkert, men kanskje gjenspeiler det også noe av hans liv.

Don McLean har også en sang som handler om Vincent van Goghs liv, og dette maleriet. Den heter "Starry, Starry Night" og kan høres under.

Det blå i bildet er ganske kalde farger, mens de gule stjernene er varme og stemningsskapende. Blått er himmelens og havets farge. Den himmelblå fargen kan symbolisere evighet eller uendelighet. Kanskje det evige indre kaoset til van Gogh aldri tar slutt? Gult kan stå for varme og glede, eller misunnelse. Det er enten glimt av glede på denne mørke himmelen, eller misunnelse, at han for eksempel misunner alle andre som har det bedre enn ham selv. Kontrastene mellom det kalde og det varme er store, og gjør bildet veldig stemningsskapende.

Man kan se at dette bildet er impresjonistisk på grunn av dets klare, sterke penselstrøk. Det var veldig vanlig å male natur på denne tiden, som "Stjernenatt" er et perfekt eksempel på. Naturen skildres her som en fargeopplevelse, og Vincent har nok malt naturen litt ekstra overdreven, slik han selv ville. Disse elementene er svært typisk for impresjonismen.

Bildet formidler som sagt en litt kaotisk følelse. Jeg får også en slags kald følelse av å stå ute i vinden om natta, og se på stjernene, på jakt etter håp. Det skinner en slags ensomhetsfølelse gjennom bildet- av det å stå alene ute om natta, mens alle andre er inne i skjul og sover.

Det er viktig å få frem at dette er min tolkning av bildet, og hvordan jeg ser på det- det trenger ikke nødvendigvis å være fasiten.